Trygg, sirkulær og bærekraftig ressursutnyttelse

I februar markerer Ecopro en viktig milepæl. Fra nå av føres absolutt alle næringsstoffene vi mottar trygt tilbake til kretsløpet og til ny matvareproduksjon.

Ecopro er eid av 64 kommuner i Midt-Norge, som virkelig har satset på den sirkulære verdikjeden. Vi tar imot og behandler 50 000 tonn organisk materiale hvert år, som i 2025 alene sparte rundt 5 millioner liter diesel og erstattet 800 tonn mineralgjødsel.

Det som har manglet for å fullføre denne sirkulære verdikjeden, er hva vi gjør med noen av gjødselproduktene våre gjennom vinteren, når markedet for dette bokstavelig talt ligger på is.

Vi kommer tilbake til dette, og hva dette prosessvannet som har blitt til overs er og ikke er. Men først og fremst er vi glade for at dette nå er løst, og at alt vi tar imot blir verdifulle og kortreiste produkter i regionen vår.

Det lykkes i stor grad takket være at Midt-Norge er en kreativ region, der både kunder og leverandører ser muligheter og finner løsninger. En viktig samarbeidspartner i dette arbeidet har vært LDM (Levanger drift- og montasje), som med sin kompetanse og løsningsorienterte tilnærming har bidratt til å realisere ideene i praksis.

Medieomtale og bakgrunn

Ecopro har de siste ukene blitt nevnt i mediesaker om utslipp og miljø. Slike tema engasjerer med god grunn, og det er positivt at miljøspørsmål settes på dagsorden. Ecopro eksisterer for å behandle organisk avfall riktig, og skal naturligvis ikke ha utslipp. Derfor har dette også skapt engasjement rundt oss, at vi har hatt påslipp av prosessvann om vinteren.

Her ønsker vi derfor også å samle litt generell informasjon og svar på spørsmål vi har fått, slik at forhistorien og fakta rundt det utslippet som har vært ligger samlet på ett sted.

Adressa har hatt en lengre artikkelserie om forskjellige utslipp til sjø, der sakene som har nevnt Ecopro er ganske uavhengige av resten av serien. Det som har vært relevant for oss, er altså et tidsavgrenset påslipp av prosessvann i vintermånedene. For å forstå bakgrunnen for dette, er det først naturlig å forklare hvordan prosessvannet oppstår.

Hvordan prosessvannet oppstår

Ecopro benytter en verdensledende teknologi for behandling av råvarene vi mottar, som blant annet er forskjellige typer organisk avfall. Teknologien er basert på termisk hydrolyse. En metode som varmer råvarene til minst 133 ⁰C under trykk, for å sikre at alt materiale blir sterilisert i tråd med EU-krav og norsk regelverk.

Under denne prosessen tilføres råvarene damp og vann for å oppnå riktig temperatur og behandling. Når energien er hentet ut i form av biogass, avvannes massen i en sentrifuge. Resultatet er to gjenvinnbare fraksjoner:

• tørr biogjødsel
• våt biogjødsel (prosessvann)

Begge disse fraksjonene er hygieniserte, næringsrike og egnet for bruk i landbruket.

Den tørre biogjødselen har vi hatt etablerte løsninger for siden oppstarten, med gjenvinning til landbruk. Prosessvannet har det altså tatt lenger tid å finne helårlige og optimale løsninger for.

Prosessvann og håndtering

Ecopro har utviklet prosessvannet som et eget gjødelsprodukt, som virkelig har blitt omfavnet av bønder i hele regionen. De har vært villige til å teste dette, gitt innspill og bidratt til utviklingen. Så lenge det er gjødsling i Midt-Norge, har alt prosessvannet blitt brukt. Det kutter store utslipp.

Det som har gjenstått, er en delstrøm i vintermånedene, utenfor spredesesongen for gjødsel. Når mellomlagrene våre har fylt seg opp, har vi måtte finne midlertidige løsninger de siste årene.

Ecopro har hatt en avtale med Verdal kommune om påslipp av prosessvann til kommunalt avløpsnett, for videre behandling og rensing, på samme måte som annet som kommer til renseanlegget. Men såkalt høy alkalitet i prosessvannet, gjorde behandlingen i renseanlegget krevende. I dialog med Verdal kommune søkte vi derfor Statsforvalteren om en midlertidig løsning ut 2026, for å sikre stabil drift i det kommunale renseanlegget mens langsiktige løsninger, som større mellomlager og andre typer produkter eller avtaler, har blitt utredet.

Prosessvann har blitt omtalt som «våtslam», «urenset våtslam» og lignende. Det kan være misvisende, fordi mange leser det som «kloakk» eller en tykk masse. Prosessvannet fra Ecopro er sterilisert, hygienisert og gjennomgår et eget kvalitetsregime. Det har rundt én prosent tørrstoff igjen.

Det skiller seg dermed vesentlig fra ubehandlet kloakk, som mange andre mediesaker om utslipp har handlet om og omtalt. Det er fort gjort å blande dette med den omfattende dekningen av utslipp i både Trondheimsfjorden og Oslofjorden, der det i stor grad er snakk om utslipp av store mengder ubehandlet kloakk og slam.

Men: Vi skal ikke ha utslipp. Det viktigste har vært å finne løsningene som fungerer fremover.

Veien videre: full gjenvinning og økt kapasitet

Dette arbeidet er altså nå i mål. Ved inngangen til februar kunne Ecopro avslutte påslippet. Slik skal vi holde det i alle normale år.

For å sikre dette, slik at alt vi tar imot gjenvinnes og blir verdier, har vi:

• prosjektert ytterligere nye gjødselkummer som gir økt lagringskapasitet
• gått i dialog med eksterne samarbeidspartnere for ytterligere lagringsmuligheter
• planlagt driften slik at all våt og tørr biogjødsel kan brukes i tråd med landbrukets behov og regelverket

Med disse tiltakene legges det til rette for en robust og langsiktig løsning som både regionen, landbruket og miljøet er tjent med.

Ecopro sitt samfunnsoppdrag

Hvert år behandler Ecopro rundt 50 000 tonn organisk materiale. Med dette bidrar vi blant annet til:

• Smittebrudd i samfunnets avfallsstrømmer
• Å erstatte store mengder mineralgjødsel i landbruket, anslagsvis 800 tonn pr. år
• Årlig besparelse av ca. 5 millioner liter diesel, gjennom produksjon av biogass
• Å redusere klimagassutslipp
• En forsvarlig løsning ved ulike typer uønskede hendelser, som sykdomsutbrudd, dyretragedier o.l.
• At store avfallsmengder ikke belaster lokale renseanlegg
• Forskning og utvikling

Vi er stolte av å løse et viktig samfunnsoppdrag på vegne av våre 64 eierkommuner – og av å være en del av løsningen i overgangen til et bærekraftig og mer sirkulært samfunn.